Å skrive et brev for omtrent sju år siden. Å skrive om elendigheten som ingen ser. Om tristhet, ensomhet og tomhet. Å skrive om tårer og gråt, og det å gråte seg i søvn hver eneste kveld. Å skrive om savn og sorger over hendelser som aldri har funnet sted og som aldri kommer til å skje. Å skrive til et annet menneske, et ekte menneske for en gang skyld. Et menneske som svarer med å gi en klem. Å skrive om usynligheten, om det gjennomsiktige, om det å gjemme seg. Å skrive om det uutholdelige som vokser og som fortsetter å vokse. Å skrive om det, om alt. Å skrive et brev for omtrent sju år siden som like gjerne kunne ha vært skrevet i dag. Hvis hun hadde skrevet et nytt brev eller skrevet det samme brevet om igjen og postet det, hvordan ville han ha reagert denne gangen?